hits

#uflaks


Det er klart at det er en sammenheng mellom antall kjørte kilometer og antall tet-a-tet'er med politiet, men jeg føler at jeg har hatt skikkelig dårlig sjåførkarma i år og at politiet faktisk er etter meg. 

Første gang var jo et rent uhell, og egentlig ganske taktløst spør du meg. Sette opp radar i januarmørket akkurat der veibelysningen slutter. Det er ikke særlig hensynsfullt, og burde forbys. Bot men ingen prikker. 

Så ble det en bot med et par prikker, og det var ihvertfall helt meningsløst - seriøst - lørdag ettermiddag på E18 i 97 kilometer i timen ved Strand. For det første er det jo helt idiotisk at det er 80 grense der - jeg er sikker på at gjennomsnitshastigheten er rundt 100. For det andre er det vel helt naturlig å legge seg rett i venstrefeltet direkte fra påkjøring når det er kø i høyre feltet og venstrefeltet er nesten tomt. Kommentaren om aggresiv kjøring faller på stengrunn - det er vel litt begrenset hvor aggresiv man kan være med en fart på under hundre. Det at politiet måtte ha på blålys tre ganger før jeg svingte til siden, har ihvertfall sin absolutte logiske forklaring. De kjørte en sort BMV i 7 serien - sivil sådan - og så vidt jeg vet hyles det om for små bevilgninger til politiet. Gi meg ett logisk argument for at politiet skal frese rundt i en SUV som koster en halv bondegård for å plage uskyldige som meg. Helt ærlig snakket så tenkte jeg de var eskorte for Mette-Marit og at det var rett før butikkene stengte eller at hun var veldig røyksugen på vei til slottet. 

Gangen etter var nesten enda værre - men da var jeg ihvertfall helt uskyldig. Det var plaskregn og det at jeg liksom ikke overholdt vikeplikten for bilen til høyre var jo rett og slett fordi bilen bremset og slapp meg forbi. At politimennene som var i bilen bak tolket dette  annerledes bør ikke jeg klandres for. Det er ikke bare enkelt med en krapp u-sving i Gamle Drammensvei med en hånd på rattet midt i lyskrysset med trikken midt i mot og greier.  Da politimannen begynte å true med nye prikker og spurte meg om jeg var avhengig av sertifikatet i hverdagen, mistet jeg nesten besinnelsen. Mener han seriøst at jeg ser ut som en kvinne som er opptatt av det grønne skiftet og som benytter meg av kollektiv transport. Hadde det ikke vært for det at jeg er så svak for trøndere og uniformer, hadde jeg nok lest han teksten, men jeg hadde jo mest lyst til å invitere han med meg hjem. Han kunne blitt en fantastisk svigersønn.

Nå har jeg tatt min andel uflaks, så politiet har bare å holde seg unna meg i fremtiden, og for å si det litt metaforisk, så har jeg ingen prikker å miste.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kari Setsaas

Kari Setsaas

52, Asker

Sosial entusiast som liker å harselere og reflekterer over livets viderverdigheter, spesielt når alt er på det travleste.

Kategorier

Arkiv